"Havmannen" av Carl-Johan Vallgren.

Carl-Johan Vallgren debuterte i 1987. Siden har han gitt ut novelle samlinger, en reiseguide om Berlin og flere romaner, deriblant storsuksessen Den vidunderlige kjærlighetens historie, som han også vant Augustprisen for. Havmannen er hans femte roman på norsk. 

I denne boken møter vi Petronella(eller Nella som hun helst vil kalle seg) på 15 og hennes lillebror Robert som vokser opp under vanskelige forhold i hjemmet. Faren er i fengsel, moren har såkalte ”perioder” hvor Nella må vaske opp når hun har drukket for mye og kastet opp. Alt nå er det ganske klart at Nella må ta seg av både lillebroren og hjemmet, men det stopper ikke der.

På skolen blir Robert mobbet fordi han blir sett på som en person med lærevansker(utover i boka kan det tyde på at det er dysleksi han har), og går i spesial klasse. Nella prøver å beskytte han så godt hun kan.

Hittil har mobbingen vært overlev bar, helt til en ondskapsfull gutt ved navn Gerard kommer inn i bildet. Etter at Nella ble vitne til at Gerard setter fyr på en kattunge og dette kommer ut på skolen, bestemmer han seg for at Nella er den som har sladret og går nå etter både henne og lillebroren. Som om ikke det var nok, så slipper faren ut av fengselet tidligere enn planlagt, og nå er det ikke til å holde ut å være hjemme heller.

Så oppdager Nella Havmannen, og handlingen får noen lyspunkter og noe som kan virke som håp. Vil Nella og Robert få den slutten de ønsker og drømmer om?

”Bruttern, jeg lover deg, en dag kommer de til å slutte og en dag blir alt annerledes, vi skal klare oss! Det fins alltid en begynnelse, og det fins alltid en slutt”(Vallgren., S, 12).

Språket og flyten i boken er veldig lettlest og de 296 sidene bare fløy forbi og plutselig hadde jeg lest igjennom den. Enkelte deler av boka er vanskelig å lese fordi selve ondskapen i handlingene blir så godt beskrevet. Noen ganger måtte jeg knipe igjen øynene litt for å samle meg før jeg kunne lese videre. Til tross for det så er dette en rørende og tragisk roman om å bli overlatt til seg selv, mobbing og søskenkjærlighet. Og ikke minst om en havmann. Dette er en bok som kommer til å bli med meg lenge, og jeg gir den terningkast 5.

Havmannen av Carl-Johan Vallgren. 

Utgitt: 2012.

Oversatt av: Bjørn Alex Herrman.

Forlag: Tiden Norsk Forlag

Sideantall: 297.

Buddha på loftet av Julie Otsuka

Denne gangen falt valget mitt på boka Buddha på loftet av Julie Otsuka. En bok jeg katalogiserte under praksis perioden min hos Mailand VGS(ferdig nå dessverre). Jeg visste svært lite om den, men valgte den rett og slett av rent praktiske årsaker for å kunne rekke å frese igjennom den i løpet av den siste uken jeg var praktikant. Boken er veldig kort på bare 126 sider.

Boka starter med en gruppe japanske damer som er i en båt på vei fra Japan og skal reise til Amerika, hvor de blir lovet kjekke menn, rikdom og velstand. De har lagt hele sitt gamle liv bak seg, men det de møter når de går av båten er noe helt annet enn det de har sett for seg. De må ta den mannen de får, jobbe på åkrene eller som stuepiker.

”Om dagen jobbet vi på fruktplantasjene eller på åkrene deres, men om natta når vi sov, dro vi hjem. Noen ganger drømte vi oss tilbake til landsbyen hjemme” (Otsuka, 2014 s, 35).

Boken er skrevet i vi form fra de japanske jentenes side. Dermed får vi aldri kun en person å forholde seg, boken blir en slags kollektiv fortelling, som tar for oss kvinnene fra da de ankommer til Amerika, da de får barn, da de ser barna sine vokse opp i et fremmed land og til de blir sent vekk etter bombingen av Pearl Harbor i 1941.

”Noen av oss dro gråtende. Og noen dro syngende. En av oss dro med hånda foran munnen mens hun lo hysterisk. Noen få av oss dro beruset. Andre dro stille, med bøyd hode, flaue og skamfulle.” (Otsuka, 2014. s, 101).

Boka er veldig lettlest, og teksten er vakker noe som fanger leserens oppmerksomhet fra side en. Jeg leste ut denne etter bare noen få timer. Dette er en bok som gir inntrykk, og som man blir sittende å tenke over lenge over etterpå.

Unnskyld av Ida Hegazi Høyer

Jeg har tatt for meg boka Unnskyld av Ida Hegazi Høyer denne gangen. Hun er også forfatteren av bøkene Ut fra 2013 og Under verden fra 2012(er det en tilfeldighet at alle 3 bøkene hennes hittil begynner med bokstaven U?).

Jeg har ikke lest noen av de andre bøkene hennes tidligere og har ingen relasjoner til denne forfatteren, men det var noe med beskrivelsen av boka som fanga oppmerksomheten min da jeg stod å katalogiserte denne:

”Man måtte være to, sa du, og jeg skulle vært en bok, og jeg skulle vært uendelig. Jeg skulle stått i hylla di, eller ligget på bordet ditt, eller hvilt i hendene dine. Og du skulle bladd i meg, lest i meg, tegna kruseduller i margen min, små dyr og strekmennesker, lev vel og la stå. Jeg skulle ikke ønsket mer. Jeg skulle ikke ønsket lenger. Men at du ville tilgitt denne boka. De minste orda, og de aller største” 

Boken er bygd opp med en ung jente i tjueårene som er forfatterstemmen. Hun møter en 5 år eldre gutt som heter Sebastian. Hun forblir navnløs igjennom hele boka og jobber i barnehage. De faller for hverandre fra noe som kan virke som ved første øyekast, utvikler en altoppslukende kjærlighet, forlover seg og flytter sammen kort tid etterpå. Til å begynne med er de overlykkelige.

”Vi forlova oss sånn, med fisketråd. Og jeg husker denne dagen. Hvordan vi gjorde hverandre større. Hvordan vi insisterte på ikke å være en tilfeldighet. Den første natta. De første orda etterpå. Hvordan ingenting virka tilfeldig lenger.”

Etter hvert som man leser om denne intense kjærligheten mellom disse to menneskene, blir boken mørkere og mørkere. Samtidig som hun opplever en tøff situasjon med en av barna i barnehagen, blir det tydeligere og tydeligere at det er noe som ikke stemmer med Sebastian.

”Men så stirra du på meg med et annet blikk, med noe nifst, noe ekkelt i øynene. Du tuller ikke med meg nå, spurte du, som om du med ett hadde falt ut av verden, ikke kjente deg igjen, selv meg. Selvfølgelig tuller jeg ikke med deg, Sebastian.”

Til å begynne med syns jeg boken var nesten litt irriterende. Ikke på grunn av selve handlingen, men måten forfatteren har bygd opp setningene sine og ordflyten, som noen ganger kan være uendelige lange med masse ”og”. Men etter hvert så falt det seg naturlig og jeg begynte faktisk å like det etter hvert.
Dette er en mørk og intens bok hvor det blir tatt opp en del vanskelige og viktige temaer, som kanskje er mer vanlig enn man tror. Anbefales.

Bokanmeldelse; Populær. En selvbiografi. Vintage-tips for nerdete jenter

For tiden har jeg som sagt praksis på Mailand VGS sitt skolebibliotek og her er vi så heldige at vi har lesetid, hvor vi leser bøker rettet til bibliotekets målgruppe(som så klart er ungdommer), slik at vi kan anbefale lesestoff til dem.

Boken populær har jeg hatt lyst til å lese etter at jeg leste en del anmeldelser om denne i bibliotek og bok-blogger verden. Da boka ankom biblioteket var jeg ikke sen ute om å spørre om det ikke var noen som hadde reservert den, og heldigvis for meg så var det ingen. Så satte jeg meg ned med boka med det pastell fargede omslaget og satte i gang å lese om Maya Van Wagenen som finner den gamle boka Populæritetsguide for Tenåringer som ble skrevet av Betty Cornell i 1951.

Til å begynne med fnyser Maya av de forskjellige nedtegnelsene om hvordan en skal bli populær, hun som er et såkalt ”utskudd” og havner nederst over den sosiale rangstigen på skolen hennes. Maya vet godt at man ikke skal tulle med ”Status Quo”, men så kommer moren hennes med et forslag om å ikke prøve å følge denne guiden og skrive om det for å se om det faktisk fungerer med tips fra 50 tallet til dagens samfunn.

Som dere sikkert skjønner så er ikke Maya så veldig begeistret til å begynne med, men etter hvert syns hun tanken er interessant og slik begynner ett veldig interessant 8 klasse år med stil og hårfrisyre skifte, sminke utprøving, kropps holdninger, hold-in undertøy, 50 talls klær og alt for store pilgrim sko.

Boken er både kjempe morsom(måtte le høyt et par ganger)samtidig som har boka dybde. Til å begynne med tenkte jeg at boka i bunn og grunn bare handlet om hvordan Maya ble populær, steg for steg, men gjett om jeg tok feil. Dette er en bok om å utvikle seg, tøye grenser, oppleve gode og vonde dager, familie forhold, tap , det å bo i grenseland mellom Amerika og Mexico og oppleve narkokarteller på nært hold, og sist, men ikke minst så handler boka om å finne seg selv.

Jeg anbefaler denne på det sterkeste til alle, hvis man vil lese en bok som får deg til å smile, le og (kanskje) gråte. Dette er en bok jeg kommer til å huske.

Bok utfordring for meg selv - 2015

Ja, da er vi inne i et nytt år og 2014 gikk alt for fort. Fra å jobbe på sykehjem ble jeg brått fulltidsstudent på Bibliotek og Informasjons linja ved HiOA. Det har vært en veldig spennende og interessant høst og jeg har lært masse nytt.

Julen ble også brått over, og nå har jeg alt været ute i praksis i en hel uke alt. Jeg har vært så heldig å fått plass på skolebiblioteket på en videregående i nærheten av der jeg bor og der skal jeg være i 4 uker til. Etter første uke sitter jeg med mye inntrykk og tanker rundt det å være bibliotekar. 

Da jeg fikk plassen tenkte jeg at det var helt greit, og at jeg fikk bare komme meg igjennom dette. Det viser seg derimot å jobbe på et skolebibliotek for ungdommer ikke er bare bare, og er absolutt kjempe interessant og morsomt. 

Oppgavene veksler fra å stå skrankevakt og ta imot og levere ut bøker, rydde bøker på plass, katalogisere nye bøker, surfe på nett for å holde seg oppdatert i bokverden og ikke minst så er det satt av 3 timer per uke for å lese en ungdomsbok som man kan anbefale videre til elevene for å øke leselysten deres. Sist nevnt ble jeg veldig overrasket over at de hadde valgt å gjøre. Når jeg tenker skolebibliotek så har jeg ikke tenkt at formidlingsbiten er den største prioriteten, men her prøver de jaggu å få med dette. Alt har jeg lest ut en bok bare på den første uka som jeg har skrevet en anbefaling om. 

Mens jeg satt å leste denne boken, våknet lesehesten i meg som har blitt bortglemt i all pensum og fagbok lesning i høst og jeg har bestemt meg for å prøve å lese mest mulig fremover. Derfor fant jeg ut at det kanskje var en lur ide å lage en bok-blogg for å holde motivasjonen oppe på dette. 

Så da gjenstår det bare å se om det funker så godt som jeg håper. Akurat nå leser jeg Hypnotisøren av Lars Kepler som jeg gleder meg til å skrive litt om når jeg er ferdig.

Til neste gang!

-M-